Gå til innholdet
PUBLIKASJON
20. mai 2026

Corporate Strategizing: å bygge konsernet uten å knekke forretningsenhetene

«Hvordan kan vi samordne konsernets virksomheter for å utnytte konsernets størrelse og mangfold uten å begrense de enkelte virksomhetenes evne til å handle?» Det er spørsmålet denne doktoravhandlingen tar for seg.

Omslag til doktoravhandlingen «Corporate strategizing: Building the group without busting the businesses» av Pontus Wadström

Avhandlingen bidrar til strategilitteraturen om konsernstrategi, strategisering og strategi som prosess og praksis, gjennom innsikt i en reell utfordring som en globalt ledende aktør innen ingeniørtjenester, bygg og eiendom sto overfor. Utfordringen ble formulert slik: «Hvordan kan vi samordne konsernets virksomheter for å utnytte konsernets størrelse og mangfold uten å begrense de enkelte virksomhetenes evne til å handle?»

Samordningen mellom konsern- og forretningsstrategi kan ses som en balansegang. Balansen skulle muliggjøre konsernsynergier ved å utnytte størrelsen og mangfoldet i et selskap med flere forretningsområder, uten å begrense virksomhetenes evne til å handle. I strategiseringen måtte balansen håndteres kontinuerlig. Medvirkning i strategiseringen påvirket balansen og ga virksomhetene eierskap til strategiene, noe som fremmet læring og dermed selskapsspesifikk kunnskap, som igjen kunne skape synergier. Bruken av strategiverktøy i konsernets strategisering ga et felles språk, fordi verktøyene bestemte resultatets form ved å definere de sentrale begrepene som brukes i strategiseringen. Verktøyene gjorde det også lettere å sammenligne og lære fra et konsernperspektiv. Strategifagfolkene som ledet og fasiliterte strategiprosessen og arbeidsmåtene, skapte synergier gjennom felles måter å strategisere på, samtidig som lederne i forretningsenhetene beholdt sine egne strategiske agendaer.

Når konsern- og forretningsstrategi ble samordnet med hensyn til prosess og arbeidsmåter, ga det konsernet kostnads- og vekstsynergier uten å begrense virksomhetenes handlingsevne nevneverdig, mens samordning av innholdet først og fremst gir kostnadssynergier og begrenset handlingsevne.

Studiens funn bidrar til litteraturen om konsernstrategi, til teorien om strategisering og til forskningen om strategi som prosess og praksis, ved å forklare hvordan selskaper med flere forretningsområder strategiserer, og hvordan ulike selskapers tilnærminger håndterer balansen i samordningen mellom konsern- og forretningsstrategi på ulike måter. Ved å løfte frem og kombinere prosess- og praksisperspektivene med konsernstrategi øker forståelsen av fagfeltene, både hver for seg og samlet.

Studiens funn gir innsikt i hvordan selskaper med flere forretningsområder kan muliggjøre konsernsynergier uten å begrense virksomhetenes handlingsevne. Organisasjoner kan likevel ha ulike ambisjoner for synergier, og dermed ulike tilnærminger til hvordan balansen i samordningen mellom konsern- og forretningsstrategi skal håndteres. Studien gir anbefalinger om hvordan medvirkning, strategiverktøy og strategifagfolk kan brukes i organisasjonenes strategisering.

Les avhandlingen i KTHs database